Mange mener religion er systematisert hjernevask, eller naive ønsker om noe som umulig kan har fotfeste i virkeligheten!

* Barn og religion, er to ulike størrelser som en bør være forsiktig med

Mange mener religion er systematisert hjernevask, eller naive ønsker om noe som umulig kan ha fotfeste i virkeligheten. Mens andre igjen, da fortrinnsvis henfalne og langtkomne religiøse individer, ønsker å spre sitt budskap slik at andre også for del i deres tro. Men slikt kan virke påtrengende og ubehagelig for andre. Særlig om en flyr rundt og misjonerer der mennesker ikke ønsker å få religioner trukket nedover sine ateistiske, og lite fromme hoder.

Men kristendommen er i seg selv misjonerende, da den pålegger sine troende å spre det glade budskap rundt om i verden. Og da blir mennesker tidvis klassifisert enten som frelste, eller om ufrelste. Og er en ufrelst, ja, så er en ifølge en del kristne, nærmest et ufullstendig menneske, som mangler det vesentlige i livet, nemlig en nær og forpliktende relasjon til vår Herre, og hans sønn frelseren Jesus Kristus.

En ganske arrogant og nedvurderende holdning, det å stemple ikke kristne som ufrelste, og med det mennesker uten fremtidsutsikter, fordi de da ifølge hellige skrifter ikke skal kunne nyte godt av evig liv. Dette med misjonering, og respekt for andre kan være en vanskelig størrelse. For få av oss liker pågående mennesker, som vil tre sin egen tro nedover hodet på andre. Derfor bør det være slik, at en heller lar det som eventuelt ønsker å overgi seg til en religion, selv komme til en menighet for å bli del av den.

Vårt land nett skriver i dag at deltakerne på en ungdomsfestival forplikter seg, eller lover å flytte til steder med få kristne og starte kristent arbeid der. Er nå dette noe en bør gå for? Eller følger disse unge kun sitt religiøse kall, som pålegger dem å spre det glade budskap. Men er det særlig godt virke, eller ærlig arbeide, det å ville forkynnelse for barn og unge? For bør en ikke vente med religiøs påvirkning til mennesker er voksne, og av det modne nok til selv å kunne ta en gjennomtenkt religiøst standpunkt til tro?

Jeg gikk selv på søndagsskolen da jeg var barn. Uten at det evnet å gi meg noen klippefast tro. Da det vel kun var en del av vår felles kristne kulturarv, som da ble påført mitt barnlige sinn, og ikke noe som ga meg mening, da sett ut fra et større religiøst perspektiv. For søndagsskolen ga meg aldri noen trosvisshet, og med det et personlig forhold til høyere makter. Og jeg er i dag ikke særlig positiv til at man forsøker å “frelse” barn og ung.

Vent heller til mennesker selv eventuelt oppsøker menigheter og kirker, for å ta i mot det kristne budskap. Og unngå å påvirke de som enda ikke er modne og ansvarlige individer. For religion og tro er en høyst personlig greie, som krever refleksjon, og ikke minst en viss modenhet, for den som gir seg slike krefter i vold. Men for all del, vi er et fritt land, og av det kan ingen forby noen å misjonere, heller ikke inn mot barn og unge. Men jeg liker nok ikke for at voksne forsøker å tre sin egen tro nedover hodet på barn og unge.

                       

Readers Comments